Hvis du lever i den tro at loven er lik for alle, så har jeg dessverre dårlige nyheter!
Et av mange eksempler er Tonje Omdahl, en barnevernsaktivist som nå er dømt etter straffeloven §266 for hensynsløs adferd.
Under ledelse av politimester Hans Vik (bilde), har Sør-Vest politidistrikt utviklet seg til å bli landets dårligste på oppklaring av voldtektssaker, – omtalt av NRK [HER] og en historie om «Maria» dekket av Stavanger Aftenblad [HER].
Igjen, som så ofte i Sør-Vest politidistrikt, ble voldtektsanmeldelsen til «Maria» henlagt.
Distriktet har jo et «rykte å ivareta» som landets nest dårligste på total oppklaringsprosent, med bare 36,4 %, ifølge NRK [HER] Kun slått av Hovedstaden og storbyen Oslo!
Realityshowet rundt Gjert Ingebrigtsen, og hvor fremadstormende politijurister har fått spille realitykjendiser i en sak som endte med en slags dom for en klask med et håndkle, forklarer jo hvorfor Sør-Vest politidistrikt ikke makter eller orker å oppklare alvorlig voldskriminalitet.
Tonje Omdahl er en ung kvinne på 20 år, og dermed i målgruppen som rammes hardest av den lave oppklaringsprosenten i voldtektssaker.
Men det var ikke en voldtektssak Politiet Sør-Vest fant ressurser til å prioritere, med flere unge politietterforskere satt på saken.
Nei, tvert imot: Omdahl hadde på et tidspunkt informert om en advokat som tidligere var dømt for seksuell omgang med mindreårige.
Da manglet det verken økonomiske midler eller personellressurser, når den unge Omdahl skulle tas!
Uten at jeg kan uttale meg om Omdahls bakgrunn, er det likevel på det rene, jf. 24-168024AST-GULA/AVD1 [HER], nest siste avsnitt på side 7:
Tiltalte ble selv flyttet fra sitt hjem ved akuttvedtak fra barnevernet da
hun var ca. 15 år gammel, og var senere underlagt omsorgsovertakelse i fire måneder før
hun ble tilbakeført til hjemmet. Dette er noe av bakgrunnen for hennes sterke engasjement,
som blant annet har medført at hun 16.02.2024 ble dømt for tilsvarende lovbrudd, jf. LG
2023-95749.
Omdahl har selv hevdet at omsorgsovertakelsen var et overgrep begått av det offentlige.
Verken Omdahl eller hennes far har noen gang fått oppreisning eller unnskyldning for det som ble ødelagt i hennes unge alder (15 år) – hvis traumer i det hele tatt kan repareres.
Ingen i det offentlige har noen gang stilt opp for henne, men de har vært raske med å trekke Omdahl for retten når disse (i enkelte tilfeller de samme) maktpersonene har følt seg tråkket på tærne.
Et av forholdene Omdahl nå er straffedømt for, er at hun opplyste om en tidligere straffedømt advokat Bjørn Andre Gulstad som hadde begått seksuelle overgrep mot mindreårige under 16 år da han selv var voksen (> 20 år gammel).
Dette er forhold han faktisk hadde begått og var dømt for.
Som det fremgår av dommen mot Omdahl, opplyste hun først feilaktig at vedkommende var dømt for voldtekt, mens realiteten var dom for seksuell omgang med mindreårige under 16 år. Dette ble rettet av henne selv kort tid etter. Likevel viste retten henne ingen nåde.
Den hensynsløse og kvalifisert klanderverdig atferden forsterkes ved at tiltalte beskrev den
ene domfellelsen som «voldtekt av mindreårige barn». Hun visste at fornærmede ikke var
dømt for dette, men for overtredelse av straffeloven (1902) § 196 og seksuell omgang med
barn under 16 år, da fornærmede selv var rundt 20 år.
Det anbefales å lese dommene mot Omdahl [HER], [HER] og [HER].
Slik det fremstår nå, blir det umulig å diskutere hvorvidt tidligere straffedømte skal ha mulighet til å inneha enkelte betrodde stillinger der det er naturlig å kreve vandelsattest. Den aktuelle advokaten har, som dessverre ofte er tilfelle, blitt dømt for tilsvarende flere ganger.
At gamle straffedommer som faktisk er begått, ikke skal nevnes eller huskes, kan de straffedømte ikke forvente å bli «glemt». Når det i Gulstads tilfelle er snakk om flere straffbare forhold taler det sterkt for at verken han eller de handlingene han er dømt for skal kunne tvinges til å forsvinne ut av offentligheten.
Dette gjelder selv om straffen er sonet og gjort opp for.
Eksempelvis vil drapsmannen Kjell Alrich Schumann alltid huskes – selv om han sonet sin dom, til og med ble tilgitt av Arne Sigve Klunglands sønn, og nå selv er død som følge av sykdom.
Det var Bjørn Andre Gulstad som voksen, selv som valgte å begå straffbare forholdene, og det er derfor hans eget ansvar å måtte leve med konsekvensene. For ønsker vi vel at en person dømt for seksuell omgang med mindreårige under 16 år skal være førskolelærer eller inneha tilsvarende betrodde posisjoner?
Det vises til tingrettsdom [HER], lagmannsrettsdom [HER] og høyesterettsdom [HER].
Vi kan konkludere med at enkelte advokater har et svært sterkt vern mot å bli nevnt i en belastende kontekst. Dette selv om de ikke kan klandre andre enn seg selv for at de faktisk ble dømt for ugjerningene.
I motsetning til jurister og advokater, som ofte beskyttes av personer fra sin egen profesjon (politi, jurister og dommere), har «vanlige folk» ingen slike fordeler.
Dette skal jeg bevise nedenfor.
Selv har jeg, mine medgründere og selskapene våre blitt utsatt for fabrikkerte korrupsjonsbeskyldninger, løgner og anklager som, dersom de hadde vært sanne, ville hatt en strafferamme på opptil 10 års fengsel.
Men det er desverre ikke bare dommere som er korrupte, det gjelder i høyeste grad også politiet.
Som henlegger våre anmeldelser, nå sist 1. Okt. 2025 [HER]
Vi satset alt vi hadde av tid og penger, ja, til og med mer. Vi tok opp millionlån med pant i våre private boliger for å finansiere oppstarten av Biofuel AS og selskapets operasjoner i Ghana.
Vi hadde gått et løp sammen med finske Neste, som produserer syntetisk biodrivstoff, inkludert jetdrivstoff.
Vi fremforhandlet en flerårig salgsavtale på totalt 950 000 tonn plantebasert råolje – en avtale som, etter dagens priser, tilsvarer nærmere 11 milliarder kroner.
Men så kom Statoil på banen og ønsket at vi heller skulle inngå avtale med dem.
Dette var våren 2008, og oljeprisen nådde rekordhøye 142 dollar fatet i Juli.
Vi valgte da å signere et såkalt termsheet med Statoil, ikke minst fordi det nye styret foretrakk å samarbeide med «venner rett rundt hjørnet» fremfor oljeselskapet Neste i Finland.
Da finanskrisen slo inn, falt oljeprisen til 36 dollar fatet i januar 2009.
Dagen før hadde vi fremforhandlet en kjøpsavtale og en investoravtale, men dagen etter kom Statoil med en fabrikkert korrupsjonsbeskyldning.
Det som senere ble tydelig, var at anklagen var konstruert for at Statoil skulle kunne rive seg løs fra avtalene med oss.
Statoils egen Vice President Legal Corporate (nå Executive Vice President, Legal & Compliance (LEG) og også nestleder i Etikkrådet), Siv Helen Rygh Torstensen ba oss først «finne ut hva som hadde skjedd», uten å dele detaljer – selv om hun allerede da visste at beskyldningene mot var grunnløse.
Likevel gikk Statoil videre til Stavanger Aftenblad, som slo opp på forsiden: «Korrupsjonsmistanker mot Biofuel» [HER].
Statoil gjorde ingenting for å avkrefte dette – tvert imot bekreftet de at vi hadde fått «all informasjon» [HER], noe som igjen var ren løgn.
Da vi saksøkte Statoil, ansatte Statoil like godt dommerfullmektig Lars Ole Sikkeland bak vår rygg dette i full forståelse med han sjef tingrettsdommer Richard Saue.
Det er Siv Helen Rygh Torstensens navn som også står på ansettelseskontrakten [HER]
Det er bare å google: Statoil ansatte dommeren.
I samme PDF-fil som nevnt over, ligger også selve ansettelseskontrakten, samt Sikkelands referanser (datert 3. juli 2012), blant annet fra høyesterettsdommer og tidligere sjef Bergljot Webster (side 8).
Høyesterettsdommer Webster avgjorde også en beslutning tatt av Sikkeland tidligere, se side 11 i kjennelsen datert 6. juli 2012.
Statoil har bekreftet at de kontaktet Webster før de signerte ansettelsesavtalen med Sikkeland den 4. juli. Det vil si at Statoil var i kontakt med høyesterettsdommer Webster om Sikkeland den 3. eller 4. Juli, dvs. samtidig som Webster behandlet vår anke, hvor avgjørelsen er datert 6. juli.
Deretter er det tydeligvis ferieavvikling, for Lars Ole Sikkeland kommer tilbake 13. august 2012 og viser da til avgjørelsen tatt av sin tidligere sjef.
Nå er altså Sikkeland ansatt av Statoil – i samme avdeling som fører saken mot oss – men ikke et eneste ord nevnes om at vi nå har med en Statoil-ansatt dommer å gjøre!
Senere har Sikkeland, under ed, forklart at hans sjef, tingrettsdommer Richard Saue, instruerte ham til å fortsette som dommer. Dette fratok oss retten til å kreve dommerskifte etter domstolloven §108, ettersom Saue ikke ønsket å miste saken.
Mer om dette kan leses på www.house.no
Tingrettsdommer Richard Saue, som allerede hadde vist tydelig partiskhet, ville fortsatt ha saken i sin portefølje selv etter at han først hadde avvist den.
Etter at både Gulating lagmannsrett og Høyesterett omgjorde avvisningen, ble Saue så misfornøyd at han kalte saken en «drittsak» – også dette gjengitt i media [HER].
Totalt ble det publisert 59 artikler om oss bare i Stavanger Aftenblad, i tillegg til dekning i NRK.
Likevel nekter Stavanger Aftenblad (Schibsted) å publisere et dementi som slår fast at korrupsjonsbeskyldningene aldri var sanne.
Vi fikk aldri reparert skaden.
Hver eneste dag bærer vi fortsatt gjelden Statoil påførte oss.
Vi mistet arbeidsplassene våre, investorene forsvant, og i snart 17 år har vi levd med konsekvensene.
Så sent som i fjor fikk jeg avslag på støtte fra Innovasjon Norge (helt annet selskap), og begrunnelsen var fortsatt «Statoil-saken» – en sak som da var 15 år gammel.
Til overmål gjentok Statoil, nå Equinor «suksessen» i 2016.
Da ville trekke seg fra en avtale inngått med Norsk Helikopterservice AS for et Helikopter for Search And Rescue (SAR).
Igjen brukte Statoi samme «detektivselskap», Diligence, til å fabrikkere falske korrupsjonsbeskyldninger, denne gangen mot Norsk Helikopterservice AS. Her publisert av NRK [HER]
Også denne gang var beskyldningene falske og fabrikkerte. Henleggelse publisert av NRK [HER]
Statoil klarte på nytt å komme seg ut av en inngått kontrakt, og nok en gang ble et mindre selskap etterlatt i økonomisk ruin. Denne gangen var også Sør-Vest politidistrikt raske med å kaste to helt uskyldige mennesker på glattcelle. Alt basert på løgner, og på Politimester Hans Viks vakt!
I motsetning til advokat Gulstad, som selv har satt seg i sin situasjon ved å begå gjentatte overgrep mot mindreårige jenter, gjorde vi ingenting galt.
Likevel blir vi straffet hardere enn ham ved de fabrikkerte beskyldningene ligger ute på nettet selv etter mer enn 16 år.
Jeg ble selv alvorlig syk – ikke på den måten politikere og LO-topper plutselig «blir syke» når de har svindlet skattebetalerne, men virkelig syk. Jeg har gjennomgått to ryggoperasjoner og venter på en tredje.
Jeg anmeldte derfor Stavanger Aftenblad og Equinor (tidligere Statoil) for ødeleggende og fabrikkert informasjon som er fabrikkert med ond vilje, som fortsatt på det 17 året ligger ute om meg og mine medgründere. Dette med henvisning siste høyesterettsdom HR-2025-1726-A [HER]
Min Anmeldelse [HER] og
Politiets Henleggelse [HER] Som det fregår har ikke Politiet en gang tatt seg bryet om å sette en etterforsker på saken. Det er en ren summarisk avgjørelse.
Vi har altså ingen rett til å bli renvasket.
Dette er nå et ubestridt faktum!
Litt om Diligence
Diligence er et selskap som driver etter forretningsmodellen «Crime as a Service», og listen over meritter er lang.
I media ble selskapet kun omtalt som et detektiv- og korrupsjonsjegerfirma.
Det tok over sju år før vi i det hele tatt fikk vite navnet på Diligence.
Dette på grunn av at den Statoil-ansatte dommeren: Lars Ole Sikkeland, med full støtte fra sin sjef, tingrettsdommer Richard Saue, nektet oss innsyn i identiteten.
Dette skjedde etter at Sikkeland hadde latt seg ansette av Statoil.
Det vises til ansettelsesavtalen mellom Statoil, ved Siv Helen Rygh Torstensen, og Lars Ole Sikkeland, samt vår korrespondanse i etterkant, hvor Sikkeland, som fortsatt opptrådte som dommer overfor oss, unnlot å svare på våre provokasjoner [HER].
For dette ble Sikkeland felt i Tilsynsutvalget for dommere [HER], og Norge ble dømt for brudd på EMK art. 6.1 [HER].
Men forholdet har aldri blitt rettet opp, fordi dypstaten i Norge grep inn og fikk omgjort dommen fra Oslo tingrett.
Diligence sine «meritter» omfatter blant annet bestikkelse av en ansatt i revisjonsselskapet KPMG for å utlevere dokumenter i forbindelse med en offentlig gransking, til fordel for den Putin-vennlige oligarken Mikhail Fridman [HER].
I en annen sak tilbød Diligence IKEA å få omgjort en dom i Russland. Prislappen var €350 000, men IKEA avslo denne «dealen» [HER]
Et tankekors for norske politikere burde være det faktum at Statoil, nå Equinor ASA, har inngått avtaler med, og senere fornyet samarbeidet med, et kriminelt selskap som Diligence [HER].
Spesielt med tanke på den tette kontakten mellom Diligence, dets ledelse ved Trefor Williams, og Kreml/Putin.
Ref. disse to artiklene:
The power of money: how autocrats use London to strike foes… | TBIJ
The spies stalking British justice | TBIJ
Når vi har et «Crime as a Service»-selskap som Diligence, som på den ene siden jobber tett med Equinor og på den andre siden tett med Putin, og som selger sine tjenester til høystbydende, burde alle alarmklokker ringe. Men Norge sover!
