På dagen 21 år etter at Kapital i sin utgave 21. mai 2004 beskrev Per Danielsens advokatpraksis som «cowboy-jus» og gjenga advokat Arne Os’ uttalelse om at «Danielsens virksomhet nærmer seg galskap», satte Høyesterett endelig punktum med en avgjørelse.
Les avgjørelsen [HER].
Det virker tydelig at Høyesterett ikke lot seg påvirke av at Danielsen & Co engasjerte tre advokater fra Norges største advokatfirma, Schjødt. For ordens skyld: Dette er en sivil sak, ikke en straffesak der partene har rett til advokat.
Advokatene Erlend Haaskjold, Eva Jarbekk og Luca Tosoni burde, etter min mening, vurdert nøye om de skulle ta oppdraget for Advokat Danielsen & Co AS, ledet av Per og Håkon Danielsen. Firmaet har vært omstridt i mange år, blant annet omtalt i Kapital for 21 år siden, og begge Danielsen-ene har mistet advokatbevillingen og fått forbud mot å yte rettshjelp. Likevel fortsetter de, ifølge mine observasjoner, å tilby slike tjenester.
Selv om antallet henvendelser fra fortvilte tidligere klienter av Danielsen & Co har minket, mottar jeg fortsatt ukentlige rop om hjelp.
Dessverre mottar jeg rapporter, og har selv opplevd, at forliksrådet ikke alltid handler korrekt. Et eksempel er i Sola kommune, hvor det ble avsagt en fraværsdom mot meg, til tross for at jeg på forhånd hadde informert om en planlagt operasjon, flere måneder tidligere ved Stavanger universitetssykehus på samme tidspunkt. Mens jeg lå i narkose i fem timer, ble fraværsdommen avsagt. Dette er en nullitet uten rettsvirkning.
Dette er urettferdig maktmisbruk, noe som dessverre foregår systematisk ved forliksråd over hele Norge.
Per Danielsen, som ikke lenger er advokat etter å ha mistet sin bevilling, og nå også Linnea Karlberg er fullt klar over dette og utnyttet denne systematiske svakheten til egen fordel.
Denne saken skulle vært avvist i første instans, da mine påstander alltid har vært fullt underbygde. At dette ikke skjedde, er en grov krenkelse av ytringsfriheten, jf. Grunnloven § 100 og EMK art. 10, og medfører en «chilling effect».
Selv om jeg er glad for å ha vunnet saken til slutt, etterlater den en bismak. Ingen «vanlige» personer ville tatt en slik sak, når man må ende opp i rettssalen bare for å fortelle sannheten. Selv om jeg ble tilkjent saksomkostninger, var det først i Høyesterett jeg fikk dekket mine fulle utgifter. I tingretten ble kun ca. 10 % av kostnadene dekket, og i lagmannsretten knapt 50 %. Dette resulterte i betydelig økonomisk tap, til tross for full seier.
Denne saken står i sterk kontrast til saken der vi saksøkte Equinor, tidligere Statoil, som beskyldte oss for korrupsjon. Korrupsjonsanklagen var basert på løgner, fabrikkert av et detektivselskap som det tok over syv år å identifisere.
Selskapet var Diligence i London, som også har tatt oppdrag for Kreml, Putin og Putin-vennlige oligarker som Mikhail Fridman.
Diligence, som nå skifter navn til «The Diligence Partnership», brukes systematisk av Equinor til å fabrikkere falske korrupsjonsanklager for å komme seg ut av kontrakter og samtidig fremstå som den som tar ansvar for å avsløre korrupsjon.
En fabrikkert korrupsjonsbeskyldning, fremsatt av Equinor mot et lite selskap, er som en atombombe, som det ikke er mulig å forsvare seg mot.
Det var dette som skjedde med oss i Januar 2009.
I Desember 2016 brukte Equinor samme metode mot Norsk Helikopterservice, der de fabrikkert en falsk korrupsjonsanklage for å avslutte en kontrakt verdt over 200 millioner kroner.
Den reelle årsaken var overbooket SAR helikopterkapasitet etter Turøy-ulykken.
Diligence opererer etter en forretningsmodell som kan beskrives som «Crime as a Service».
De gir også råd til sine klienter om hvordan de kan påvirke eller bestikke rettssystemet til sin fordel.
Svenske Expressen har beskrevet hvordan Diligence tilbød å manipulere en rettstvist for IKEA ved å få saken flyttet til en lavere domstol, hvor Diligence kunne påvirke dommere til å dømme i IKEAs favør, for en pris på 350 000 euro [HER]
IKEA har uttalt at de ikke aksepterte dette forslaget.
En korrupt dommer ved Sør-Rogaland tingrett (tidligere Stavanger tingrett) lot seg ansette av vår motpart, Equinor (tidligere Statoil), uten vår viten. Dette ble godkjent og planlagt av dommerens overordnede, som ikke ville miste saken ut av sin portefølje.
Tingrettsdommer Richard Saue har håndtert flere saker som involverte tvister mellom Equinor (tidligere Statoil) og andre parter.
I ettertid har det vist seg at Saue omgikk tilfeldig fordeling ved å ta saker til seg selv.
Saue var dommer i den såkalte «Acta-saken», hvor han idømte rekordlange fengselsstraffer, inkludert ni år til Acta-gründer Fred A. Ingebrigtsen for angivelig innsidehandel.
Saue hadde også vår sak mot Equinor, som han først avviste, men som senere ble omgjort av Gulating lagmannsrett og gjort rettskraftig av Høyesterett.
Saue har senere omtalt vår sak som en “drittsak” [HER].
At Richard Saue med slik iver likevel ville ha saken, viser med all tydelighet at Saue var partisk, til Equinors/Statoils fordel!
For å beholde saken i sin portefølje, til tross for tidsbruk i Acta-saken, instruerte Saue forberedende dommerfullmektig Lars Ole Sikkeland til å opptre som dommer utad, etter at han hadde signert ansettelsesavtale med vår motpart Statoil, uten å informere oss.
Sikkeland nektet oss innsyn i rapportene som angivelig lå til grunn for korrupsjonsbeskyldningene mot oss, samt navnet på selskapet, senere identifisert som Diligence.
Etter å ha signert en ansettelsesavtale med Equinor, ved Siv Helen Rygh Torstensen (den gang VP LEG COR) – nå nestleder i Etikkrådet for Oljefondet og ansett som en av Norges mektigste kvinner – nektet Sikkeland fortsatt å oppgi kilden til beskyldningene.
I andre jurisdiksjoner ville slik opptreden blitt ansett som grov korrupsjon, med en strafferamme i Norge på opptil ti års fengsel.
Likevel har verken Richard Saue eller Lars Ole Sikkeland blitt holdt ansvarlige.
Det er en stor skam at norske domstoler, særlig Høyesterett, fortsatt ignorerer Grunnlovens § 96: «De statlige styresmaktene skal sikre at domstolane og dommarane er uavhengige og upartiske.»
Saken er rapportert til US Department of Justice (saksnummer 20241202-0001), hvor jeg også har nevnt andre saker, som Horton-saken og Angola-saken. Jeg har videre anbefalt DOJ å undersøke om Equinor kan ha vært involvert i korrupsjon i forbindelse med Empire Wind-prosjektet, da korrupsjon synes å være en del av Equinors modus operandi.
Empire Wind-prosjektet ble midlertidig stanset, men gjenopptatt etter intens lobbyvirksomhet fra Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg. Det gjenstår å se om prisgarantien på kraften holder dersom det avdekkes forhold som indikerer korrupsjon fra Equinors side.
Mer om vår sak og dokumentasjon er publisert på house.no.
